Det Norske Akademis Ordbok

eminent

eminent 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLeminent
nøytrum
eminent
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[emine´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin eminens, presens partisipp av eminere 'rage frem'
BETYDNING OG BRUK
fremragende
; av usedvanlig høy kvalitet
EKSEMPLER
  • en eminent begavelse
  • eminent litteratur
SITATER
  • en saa eminent gejstlig
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 74)
  • gjennem hele programmet maatte vi beundre hendes eminente fremstillingskunst
     (Nationen 1931/20/3/7)
  • [greven] samlet om seg eminente kulturpersonligheter i sitt hus til diskusjonsmøter og musisering
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 11 1999)
  • [han] var eminent på det norske landslaget
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)