embuskade
substantiv
BØYNINGen; embuskaden, embuskader 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
embuskaden
ubestemt form flertall
embuskader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ambyska:´d], [ambyska:`də]
ETYMOLOGI
fra fransk embuscade, italiensk imboscata, til imboscare 'skjule (seg) i skogen, ligge
i bakhold'
BETYDNING OG BRUK
foreldet, litterært
sted, stilling hvor man kan gjemme seg og derfra overfalle
en motstander
; stilling, formasjon som man kan støtte seg på under motstand
SITAT
-
beskyttet mod veir og vind af stærke naturlige embuscader(H. Meltzer Politinotitser (1874) 132)