Det Norske Akademis Ordbok

embuskade

embuskade 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; embuskaden, embuskader
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
embuskaden
ubestemt form flertall
embuskader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ambyska:´d], [ambyska:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk embuscade, italiensk imboscata, til imboscare 'skjule (seg) i skogen, ligge i bakhold'
BETYDNING OG BRUK
foreldet, litterært
 sted, stilling hvor man kan gjemme seg og derfra overfalle en motstander
; stilling, formasjon som man kan støtte seg på under motstand
SITAT
  • beskyttet mod veir og vind af stærke naturlige embuscader
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 132)