elusiv
adjektiv
BØYNINGelusivt 
nøytrum
elusivt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:´lusiv]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. fransk élusif, engelsk elusive, til latin elusus, perfektum partisipp av eludere, se eludere
BETYDNING OG BRUK
litterært
unnvikende
; bedragersk