elskov
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; elskoven 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
elskoven
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e`lskåv]
ETYMOLOGI
dansk form elskov, av gammeldansk elskog, ælskugh, tilsvarer norrønt elskugi, elskhugi
BETYDNING OG BRUK
litterært
kjønnslig betonet kjærlighet
; seksuelt samvær
SITATER
-
kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov(Ordsp 7,18)
-
der boer lidelse i elskoven(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 234 (1843) Jørgen Moe)
-
enten er elskov reen, blot og bar sandselighed, eller den er af ideal natur(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 236 (1843) Jørgen Moe)
-
han saae sin elskov blegne
-
jeg så elskoven lyse ud af ham
-
jeg kender mig liflig af elskov
-
elskov, det er kroppen det, krop som dras mod krop
-
bønn og kjøpt elskov gikk sammen i den mørke krydderluften
-
han [lengtet] tilbake til Sabina igjen som aldri hadde vært deiligere i sin elskov enn akkurat nå
-
[Jean] Racines skikkelser [faller] ofte i sine lidenskapers vold og går til grunne av forsmådd elskov(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)