elokvens
substantiv
BØYNINGen; elokvensen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
elokvensen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[elokve´ns]
ETYMOLOGI
via tysk Eloquenz, fra latin eloquentia
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
veltalenhet
SITAT
-
Bernhard Dunkers ry bygger kan hende vesentlig på hans elokvens(Aftenposten 1955/459/3/3)
2
overført, sjelden, om
kroppsspråk
SITAT
-
[hun] udfoldede hele sin legemlige eloqvents [idet hun steg ut av omnibussen]