Det Norske Akademis Ordbok

eliæfart

eliæfart 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eli:´e-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd latin genitiv av Elia, navn på profeten som ifølge 2 Kong 2,11 ble tatt opp til himmelen i en ildvogn
BETYDNING OG BRUK
foreldet
SITAT
  • [disse hjertesukk] at jeg snart maa komme bort herfra med en eliæfart
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 3)