Det Norske Akademis Ordbok

eliksir

eliksir 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eliksiren, eliksirer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eliksiren
ubestemt form flertall
eliksirer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eliksi:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelalderlatin elexir, fra arabisk 'pulveret', av bestemt artikkel og et substantiv fra gresk xerion 'uttørrende pulver'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 legedrikk av et (spirituøst) uttrekk av urter, f.eks. opiumekstrakt
litterært
 undergjørende drikk
; mirakelmikstur
 | jf. livseliksir
SITATER
  • folk har fablet om en eliksir de kunne drikke, en som tok vekk alle spirer til sykdom så en kunne etablere seg som attenåring, i et årtusen, eller i et par
  • [jeg] prøvde å finne oppskriften på en eliksir som kunne gi henne nye krefter
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • de to unge [drikker uvitende] denne eliksiren, og forelskelsen er et fatalt faktum
     (Knut Stene-Johansen Forføreren 74 2011)
sjelden
 væske med en viss positiv virkning
SITATER
  • denne massasje-eliksir fra Orienten forener økologisk næringsrik arganolje med økologisk essensiell roseolje
     (yves-rocher.no 2009)
  • en slik junikveld trenger en dessuten ingen eliksir for å bli omtåket
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)