eliksir
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eliksiren, eliksirer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eliksiren
ubestemt form flertall
eliksirer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eliksi:´r]
ETYMOLOGI
via middelalderlatin elexir, fra arabisk 'pulveret', av bestemt artikkel og et substantiv fra gresk xerion 'uttørrende pulver'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
legedrikk av et (spirituøst) uttrekk av urter, f.eks.
opiumekstrakt
2
litterært
undergjørende drikk
; mirakelmikstur
| jf. livseliksir
SITATER
-
folk har fablet om en eliksir de kunne drikke, en som tok vekk alle spirer til sykdom så en kunne etablere seg som attenåring, i et årtusen, eller i et par
-
[jeg] prøvde å finne oppskriften på en eliksir som kunne gi henne nye krefter
-
de to unge [drikker uvitende] denne eliksiren, og forelskelsen er et fatalt faktum(Knut Stene-Johansen Forføreren 74 2011)
3
sjelden
væske med en viss positiv virkning
SITATER
-
denne massasje-eliksir fra Orienten forener økologisk næringsrik arganolje med økologisk essensiell roseolje(yves-rocher.no 2009)
-
en slik junikveld trenger en dessuten ingen eliksir for å bli omtåket