Det Norske Akademis Ordbok

elfenben

elfenben 
substantiv
BØYNINGet; elfenbenet
UTTALE[e´lf(ə)n-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Elfenbein, av gammelhøytysk helfantbein 'elefantben'
BETYDNING OG BRUK
1 
hvitt eller gullig, svært hardt benmateriale av elefantens støttenner eller av flodhestens, hvalrossens, narhvalens og kaskelottens
EKSEMPLER
  • skjære i elfenben
  • en kniv med skaft av elfenben
  • fossilt elfenben
     | av mammut
SITATER
  • [pianisten lukket] forsiktig lokket over den lysende stranden av elfenben
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 124 1952)
  • brevkniv i elfenben
     (Tove Nilsen G for Georg 40 1997)
  • en gammeldags pistol med langt løp og utskåret håndtak av elfenben
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • i sammenligning
     
    hun skinte som både elfenben og ibenholt
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • i huset til en tante som var gift med en sjøkaptein, lå en støttann på en kamfertreskiste. Jeg visste at det var et klenodium kalt elfenben
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 45 2022)
     | jf. kamfertrekiste
2 
UTTRYKK
vegetabilsk elfenben
hvit, hard frøhvite i elfenbensnøtter
3 
poetisk, sjelden
 pike med elfenbenhvit hud
SITAT
  • der vinker mig et elfenben, en ganske dejlig pige
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 117 1904)