elektret
substantiv
BØYNINGet; elektretet, elektreter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
elektretet
ubestemt form flertall
elektreter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[elektre:´t]
ETYMOLOGI
fra engelsk electret, sammentrukket form av electricity 'elektrisitet' og magnet 'magnet', idet stoffet dannes i et elektrisk felt
og minner om en permanent magnet
BETYDNING OG BRUK
fysikk
en type dielektrikum,
f.eks. en blanding av voks og harpiks, som i smeltet tilstand blir
polarisert i et elektrisk felt og deretter avkjølt så den størkner
mens den fremdeles er i feltet