Det Norske Akademis Ordbok

elektor

elektor 
substantiv
BØYNINGen; elektoren, elektorer
UTTALE[ele´ktor], flertall [elekto:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin elector, avledet av eligere; jf. eleksjon
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 kurfyrste
2 
velger
; valgmann
SITAT
  • de nominerte bøkene [nominert til Brage-prisen] blir sendt ut til såkalte elektorer, som avgir poeng til hver av bøkene
     (Klassekampen 26.10.2010/18)