elamitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; elamitten, elamitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
elamitten
ubestemt form flertall
elamitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[elami´t:]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Elam med
suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
om oldtidsforhold
person fra, innbygger av riket Elam (nord for Persiabukta
og øst for nedre løp av Tigris)