ekvasjon
substantiv
BØYNINGen; ekvasjonen, ekvasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ekvasjonen
ubestemt form flertall
ekvasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekvaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin aequatio (genitiv aequationis) 'likelig
fordeling'; jf. engelsk equation, fransk équation
BETYDNING OG BRUK
også overført
to matematiske uttrykk forbundet med likhetstegn
; ligning
SITATER
-
man bygger efter praktiske beregninger, efter mekanikkens ekvasjoner(Folket 12.11.1930/1)
-
allerede for omlag fire tusen år siden kunne menneskene klassifisere sifrene, løse ekvasjoner og gjøre matematiske jamføringer(Friheten 29.05.1948/4)
-
for den moderne vitenskapsmannen er framtiden en ekvasjon uten ukjente(Halden Arbeiderblad 09.02.1963/6)
-
velferdsutgiftene øker, mens andelen sysselsatte og fødselstallene går ned. Ekvasjonen går ikke opp(LO-aktuelt 2008/nr. 20/33)