ekstremal substantiv BØYNINGet; ekstremalet, ekstremaler genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall ekstremalet ubestemt form flertall ekstremaler UTTALE[ekstrema:´l] ETYMOLOGI fra tysk Extremale, til latin extremus; se ekstrem; jf. suffikset -al BETYDNING OG BRUK 1 særlig meteorologi ekstremverdi 2 matematikk ekstremalpunkt
