Det Norske Akademis Ordbok

ekstemporere

ekstemporere 
verb
BØYNINGekstemporerte, ekstemporert, ekstemporering
UTTALE[ekstempore:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk extemporieren, avledet av ex tempore; se ekstempore
BETYDNING OG BRUK
1 
tale, lese, skrive, oversette uten forberedelse eller hjelpemidler
SITAT
  • jeg har nettopp i et brev fra en av våre kolleger i Budapest mottatt følgende, som jeg tillater meg å ekstemporere:
     (Jens Bjørneboe Semmelweis 75 1968)
2 
sjelden
 improvisere
SITATER
  • hun tog øieblikkelig skoen af, pissede i den og slog dette extemporerede brækmiddel i gutten
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 8)
  • [Scheflos folk] lot som om de ekstemporerte et parti og et hovedorgan paa en nat
     (Morgenbladet 1923/347/4/1)