Det Norske Akademis Ordbok

eksponent

eksponent 
substantiv
BØYNINGen; eksponenten, eksponenter
UTTALE[ekspone´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin exponens (genitiv exponentis), presens partisipp av exponere; se eksponere
BETYDNING OG BRUK
1 
matematikk
 tall i et potensuttrykk som angir hvor mange ganger grunntallet skal tas som faktor
EKSEMPEL
  • i potensuttrykket x2 er x roten og 2 eksponenten
2 
overført
 typisk representant (for en bestemt idé, oppfatning, uttrykksform, gruppe)
EKSEMPEL
  • en eksponent for de radikale krefter i partiet
SITATER
  • den fremste eksponenten for ungpikebøkene omkring århundreskiftet var utvilsomt Dikken Zwilgmeyer
     (Hanne Lillebo Ord må en omvei 51 1998)
  • [NN] er en eksponent for en «sint» og utålmodig gruppe feminister som har inntatt viktige posisjoner i svenske riksmedier
     (klassekampen.no 14.10.2003)