Det Norske Akademis Ordbok

eksplisitt

eksplisitt 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLeksplisitt
nøytrum
eksplisitt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eksplisi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk explicite, av latin explicitus, perfektum partisipp av explicare; se eksplisere
BETYDNING OG BRUK
1 
uttrykkelig formulert (motsatt implisitt)
; klar
; tydelig
SITATER
  • noen studier har hatt som eksplisitt utgangspunkt å undersøke hvilke implikasjoner tradisjonelle kjønnsroller får for sosial interaksjon
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 1980/165)
  • det kommer ikke eksplisitt fram hva som er den egentlige årsaken til at den unge adelskvinnen frøken Julie velger en slik utgang
     (Jan Bjøndal Kast dit brød paa vandet … 18 1998)
  • mens ritualenes regler er eksplisitte, er meningen gjerne implisitt
     (Audhild Schanche Graver i ur og berg 249 2000)
  • hvis teksten er for eksplisitt, er det ikke plass til lytteren i den!
     (Anne Grete Preus Sangbok 15 2007)
     | fra innledningen
  • «Du er så deilig», sa hun, «jeg har lyst på deg.» Ok, tenkte jeg igjen. Her er vi eksplisitte!
     (Tina Åmodt Den andre moren 142 2023)
2 
matematikk, om en variabel i en ligning
 som er isolert på den ene siden av likhetstegnet, f.eks. om x i ligningen x = 4y + 8
 | til forskjell fra implisitt