ekspektorere
verb
BØYNINGekspektorerte, ekspektorert, ekspektorering 
preteritum
ekspektorerte
perfektum partisipp
ekspektorert
verbalsubstantiv
ekspektorering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekspektore:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin expectorare 'drive ut av brystet'
BETYDNING OG BRUK
1
medisin
hoste opp
; befri seg for (spytt, slim)
EKSEMPEL
-
medisiner med ekspektorerende virkning| slimløsende
2
refleksivt
ekspektorere seg
spøkefullt, foreldet
si sin hjertens mening
SITAT
-
man skal lete etter et brev fra [Ibsen] som er skrevet av spontan indre drift, av trang til å «ekspektorere» seg