ekskurs
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ekskursen, ekskurser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ekskursen
ubestemt form flertall
ekskurser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eksku:´rs], [eksku´r-s]
ETYMOLOGI
fra latin excursus, verbalsubstantiv til excurrere 'løpe ut'
BETYDNING OG BRUK
litterært
tillegg til (kapittel i) avhandling, hvor en detalj blir
mer inngående behandlet
SITAT
-
canto XI er en genistrek, fordi den avlaster resten av diktverket for didaktiske ekskurser