eksepsjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eksepsjonen, eksepsjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eksepsjonen
ubestemt form flertall
eksepsjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eksepʃo:´n]
ETYMOLOGI
via fransk exception, av latin exceptio (genitiv exceptionis) 'unntak',
verbalsubstantiv til excipere 'ta ut, ta bort'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
unntak
SITATER
-
en unyttig exception(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 25)
-
om slig exception blir aldrig tale