eksentriker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eksentrikeren, eksentrikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eksentrikeren
ubestemt form flertall
eksentrikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekse´ntrikər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
eksentrisk person
; original
; særling
SITAT
-
han er Oslos mest berømte byoriginal, hovedstadens mest beglodde eksentriker(Aftenposten Aften 05.01.1985/2)