eksempsjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eksempsjonen, eksempsjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eksempsjonen
ubestemt form flertall
eksempsjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eksemʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin exemptio (genitiv exemptionis), avledet av eximere 'ta ut'
BETYDNING OG BRUK
1
især jus
fritak for en plikt
2
om katolske forhold
fritak for oppsyn fra den lokale kirkelige overordnede
(biskop), som paven gir kloster, orden eller geistlig embetsmann