eksellere
verb
MODERAT BOKMÅLeksellerte, eksellert, eksellering 
preteritum
eksellerte
perfektum partisipp
eksellert
verbalsubstantiv
eksellering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eks(ə)le:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin excellere 'rage opp, utmerke seg, overgå'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
eksellere i noe
(etter fransk exceller en
quelque chose)
utmerke seg med hensyn til noe (ved å anvende rikelig
av det)
; boltre seg i
-
han eksellerer i gode viner
-
han excellerte i revyer og skrev kvikke kupletter
-
malerne eksellerte i antikke motiver(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
mor eksellerte i litteratur og menneskekunnskap