eksekutus
substantiv
BØYNINGen; eksekutusen, eksekutuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eksekutusen
ubestemt form flertall
eksekutuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eksəku´t:us]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
jus
person som eksekusjonsforretning er rettet mot