Det Norske Akademis Ordbok

ekre

ekre 
substantiv
BØYNINGen; ekra, ekrer
UTTALE[e:`krə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ekra, til akr 'åker'
BETYDNING OG BRUK
landbruk
 engstykke som før har vært åker
; gjenlagt åker
SITATER
  • når åkeren var utpint så det ikke lønte seg å så korn i den mer, ble den utlagt til ekre
     (Kristofer Visted og Hilmar Stigum Vår gamle bondekultur I 177 1951)
  • jeg snudde meg og så tilbake over ækra mot huset der jeg visste … Tod i vinduet og fulgte nøye med på alt jeg gjorde
     (Per Petterson Ut og stjæle hester 17 2003)
landbruk
SITAT