Det Norske Akademis Ordbok

eklipse

eklipse 
substantiv
BØYNINGen; eklipsen, eklipser
UTTALE[ekli`psə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin eclipsis 'formørkelse', fra gresk ekleipsis, verbalsubstantiv til ekleipen 'forsvinne'
BETYDNING OG BRUK
1 
astronomi
 sol- eller måneformørkelse
SITATER
  • overført
     
    [regissøren] Antonioni [introduserer] sin annen eklipse … her i betydningen: negativ bekreftelse på en situasjon, plutselig opphør av en tilstand, negasjon
     (Oddvar Foss Antonioni 104 1972)
  • overført
     
    høsten 2006 skjedde det noe jeg i ettertid har tenkt på som en eklipse – en formørkelse
     (Linn Ullmann De urolige 11 2015)
2 
medisin
 besvimelse
; avmakt