eklektiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eklektikeren, eklektikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eklektikeren
ubestemt form flertall
eklektikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekle´ktikər]
ETYMOLOGI
fra tysk Eklektiker, etter gresk eklektikos 'utvelgende', presens partisipp av eklegein 'velge ut, samle'; se eklektisisme og -iker
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi
filosof som danner seg sin oppfatning på grunnlag av utvalgte
tanker fra andre filosofer
; person (især kunstner, forsker) som i utpreget grad henter
inspirasjon og synspunkter fra andre
SITAT
-
«Vi er alle eklektikere.» Ims lo av vittigheten(Nils Gullak Horvei Følg meg 173 2012)
2
kunstner, arkitekt som blander stilarter
SITATER
-
en eklektiker som har sitt kunstneriske utgangspunkt i Credis verksted
-
Elvis [fremstod] som noe nærmest kulturstridig: en fullkomment original eklektiker