Det Norske Akademis Ordbok

ekkoe

ekkoe 
verb
Informasjon
BØYNINGekkoet, ekkoet, ekkoing
preteritum
ekkoet
perfektum partisipp
ekkoet
verbalsubstantiv
ekkoing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e´k:oə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ekko; jf. engelsk echo (verb)
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 gi ekko
; gjenlyde
SITAT
  • de slo floke mot dongeriryggen så det ekkoet i liene
     (Rana Blad 1969/44/3/6)