ekko substantiv BØYNINGen; ekkoen, ekkoer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall ekkoen ubestemt form flertall ekkoer UTTALE[e´k:o] ETYMOLOGI forkortet form av ekkolodd BETYDNING OG BRUK ekkolodd SITAT en stund var det [vindstyrke] 7, med regn, og vi så ikke Wandelaar. Ekko’en [var] i gang hele tiden (Farmand 1969/39/34/2)
