ekko
substantiv
BØYNINGen; ekkoen, ekkoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ekkoen
ubestemt form flertall
ekkoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e´k:o]
ETYMOLOGI
forkortet form av ekkolodd
BETYDNING OG BRUK
SITAT
-
en stund var det [vindstyrke] 7, med regn, og vi så ikke Wandelaar. Ekko’en [var] i gang hele tiden(Farmand 1969/39/34/2)