eise
substantiv
BØYNINGen; eisen, eiser 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eisen
ubestemt form flertall
eiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æi`sə]
ETYMOLOGI
av norrønt eisa 'ild, bål'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
ildsted på åpen mark
SITAT
-
åpent ildsted eller eise på fri mark