eike
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eiken / eika, eiker 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eiken / eika
ubestemt form flertall
eiker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æi`kə]
ETYMOLOGI
avledet av eik; grunnbetydning 'båt uthulet av eikestamme'
BETYDNING OG BRUK
gruntgående, flatbunnet, smal båt uten kjøl og med tverr
akterende (brukt på ferskvann)
SITATER
-
der kommer han Mathis med eken!
-
nu skurte eiken mot land(Johan Bojer Samlede verker I 190)
-
en almindelig flatbundet eke(A-magasinet 02.06.1927/7)
-
kan ikke han ta eken? Den er saa tungrodd