eike
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eiken / eika, eiker 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eiken / eika
ubestemt form flertall
eiker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æi`kə]
ETYMOLOGI
avledet av eik, materialet
som hjuleiker opprinnelig ble laget av
BETYDNING OG BRUK
enhver av stengene som forbinder hjulnavet med felgen
SITATER
-
op av havet stiger … flammestraalerne fra flammehavet, ekerne i evighetens hjul
-
sprengtrådene han har surret rundt eikene blir til et fargeflimmer
-
[hjulet] så slitt og litt skjevt ut, trengte å få skiftet ut et par eiker(Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)