eid
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; eidet, eid 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
eidet
ubestemt form flertall
eid
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æid]
ETYMOLOGI
av norrønt eið, eiði, beslektet med et indoeuropeisk verb
for 'gå'; grunnbetydning 'sted, sti langs elv, foss eller vann (hvor man må trekke båtene over
land)'
BETYDNING OG BRUK
smalt, langstrakt stykke land med vann på begge langsidene,
som forbinder to landstykker
SITATER
-
[havgul] blinked smult indover det lave eid
-
det lave, smale eide mellem [fjordene]
-
den andre siden av det smale eidet