egotripper
substantiv
BØYNINGen; egotripperen, egotrippere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
egotripperen
ubestemt form flertall
egotrippere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
muntlig
person som beruser seg i sitt eget og seg selv
; selvopptatt, selvsentrert person
SITAT
-
nye [Volkswagen] Scirocco er en moroklump for egotrippere, som synes det er helt OK å bli sett, og som liker å kjøre bil(Aftenposten 18.11.2008/22)