egensinn substantiv BØYNINGet genus nøytrum ubestemt artikkel et ETYMOLOGI etter tysk Eigensinn BETYDNING OG BRUK litterært, sjelden stridig, selvrådig sinn ; selvrådighet ; strisinn | jf. egen SITATER faren hadde skjemt hende bort og pustet til hendes egensind og overmod i alle aar (Sigrid Undset Husfrue 359 1921) hos Hellig Olav skjer [det] en utvikling fra egensinn til selvbeherskelse (Sigrun Slapgard Dikterdronningen 291 2007)
