Det Norske Akademis Ordbok

egenmektighet

egenmektighet 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av egenmektig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å ville råde, bestemme alene
SITAT
  • [han var] ved sin egenmægtighed blevet for besværlig
     (Peter Egge Hjærtet 188 1907)