Det Norske Akademis Ordbok

egeer

egeer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; egeeren, egeere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
egeeren
ubestemt form flertall
egeere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ege:´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin aegaeus, fra gresk aigaios; jf. suffikset -er; se egeisk
BETYDNING OG BRUK
især om den førgreske kulturen
 person på øyene i Egeerhavet og langs kystene omkring