Det Norske Akademis Ordbok

eføy

eføy 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; eføyen, eføyer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eføyen
ubestemt form flertall
eføyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:´føi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Epheu; beslektet med engelsk ivy
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 bergflette
SITATER
  • vissent efeu
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 254)
  • [naturens] levende byggverk av kratt som slår rot i kalken, av tornebusker, eføi, levkøier og slyngplanter
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 117 1938)
  • efeuen er blitt en smule kraftløs med tiden
     (Agnar Mykle Morgen i appelsingult 33 1951)
  • en have der epletrær og pæretrær vokser med vide kroner omringet av et villnis – eføy, hundekjeks, sløke, kvann, løvetann, kløver, hvitmaure, ormegress, brennesle – alt er filtret sammen i et seigt grønt teppe
     (Olav Angell Oslo i skumring 17 1991)
  • en gammel bygård med eføy på veggene
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 190 2017)
  • [jeg] krøket meg sammen på gjemmestedet mitt inni eføyen, nederst i hagen
     (Tina Åmodt Den andre moren 10 2023)