ettersnakker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ettersnakkeren, ettersnakkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ettersnakkeren
ubestemt form flertall
ettersnakkere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ettersnakke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som uselvstendig og tankeløst gjentar det andre
sier, hevder det samme som andre gjør
SITAT
-
[Welhaven] fik eftersnakkere som indbildte sig, at de var i hans aand naar de bare var hovmodige og «morsomme»