Det Norske Akademis Ordbok

ettersnakker

ettersnakker 
substantiv
BØYNINGen; ettersnakkeren, ettersnakkere
ETYMOLOGI
avledet av ettersnakke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
etterplaprer
SITAT
  • [Welhaven] fik eftersnakkere som indbildte sig, at de var i hans aand naar de bare var hovmodige og «morsomme»
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie III 433 1932)