effilere
verb
MODERAT BOKMÅLeffilerte, effilert, effilering 
preteritum
effilerte
perfektum partisipp
effilert
verbalsubstantiv
effilering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[efile:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk effiler 'gjøre smal; trevle opp', avledet
av fil 'tråd'
BETYDNING OG BRUK
frisørfag
tynne hår ved klipping
SITAT
-
et damehår skal ikke som et guttehår klippes rett av, nei det skal effileres(Adresseavisen 29.10.1940/6)