effektor
substantiv
BØYNINGen; effektoren, effektorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
effektoren
ubestemt form flertall
effektorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[efe´ktor]
ETYMOLOGI
fra latin effector 'skaper, utfører', avledet av efficere 'frembringe, skape'
BETYDNING OG BRUK
anatomi, fysiologi
organ, f.eks. muskel eller kjertel, som reagerer på en
nerveimpuls, signalsubstans e.l.