efeb
substantiv
BØYNINGen; efeben, efeber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
efeben
ubestemt form flertall
efeber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[efe:´b]
ETYMOLOGI
fra gresk ephebos 'ung mann, ung pike'; jf. tysk Ephebe
BETYDNING OG BRUK
i gresk antikk
vernepliktig mann i alderen 18–20 år uten full borgerrett
SITATER
-
var ikke byens hærfører overrasket med en epheb?
-
efebene paa de halvvilde hester(Samtiden 1926/433 Alf Rolfsen)