Det Norske Akademis Ordbok

edling

edling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; edlingen, edlinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
edlingen
ubestemt form flertall
edlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:`dliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form ædling, etter middelnedertysk edelinc, jf. norrønt ǫðlingr 'høvding, konge'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller arkaiserende
 adelsmann
; aristokrat
SITATER
  • [jeg] ædlinger egged
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 58 1899)
  • ironisk
     
    ætlingen taler, ædlingen, han kan sin lekse, hans far og fire forfædre har lært ham den
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 224 1915)
2 
foreldet eller arkaiserende
 edel, høysinnet og høyt begavet mann
SITATER
  • da sank de store syner ned i denne ædlings [dvs. maleren professor Dahl’s] indre
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 264)
  • vemodige skjald paa ædlingens grav sangfulde bautasteen er
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 14)
  • edlingætt
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 145 1899)