edil
substantiv
BØYNINGen; edilen, ediler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
edilen
ubestemt form flertall
ediler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[edi:´l]
ETYMOLOGI
fra latin aedilis, avledet av aedes 'bygning'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i antikkens Roma
embetsmann med ansvar for bl.a. offentlige bygninger,
politi, offentlige leker og byens forsyninger