Det Norske Akademis Ordbok

edil

edil 
substantiv
BØYNINGen; edilen, ediler
UTTALE[edi:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin aedilis, avledet av aedes 'bygning'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i antikkens Roma
 embetsmann med ansvar for bl.a. offentlige bygninger, politi, offentlige leker og byens forsyninger