Det Norske Akademis Ordbok

eden

eden 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; edenet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
edenet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:´d(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter stedsnavnene Eden, Edens hage, navn på hagen hvor de første mennesker oppholdt seg ifølge 1 Mos 2–3
BETYDNING OG BRUK
1 
paradisisk sted
; stille og fredelig sted (hvor verdens strid ikke trenger inn)
SITATER
  • her [på kirkegården] er et eden
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 121)
  • det var hjemve-tanken, som søgte Eden bagom gærdeplanken
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 98 1873)
  • [hun følte seg] ført tilbake til et Eden hun forlengst hadde forlatt og aldri mer hadde forventet å se igjen, etter uoppfordret å ha smakt på den forbudne frukten
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
2 
frodig, fruktbart, blomstrende sted
SITATER
  • nu fører mig en knudret sti fra disse sletters eden
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 120)
  • vi var kommet til et rent eden
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 109 1903)
  • blandt golde klipper groer et lidet eden, hvor Bergen skinner søndagsklædt og net
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 158)
  • savnet Uno og Kaja sitt gamle Eden ved kysten av Hurumlandet?
     (Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)