echelonnere verb BØYNINGechelonnerte, echelonnert, echelonnering preteritum echelonnerte perfektum partisipp echelonnert verbalsubstantiv echelonnering UTTALE[eʃ(ə)låne:´rə] ETYMOLOGI fra fransk échelonner; avledet av échelon; se echelon BETYDNING OG BRUK militærvesen oppstille (tropper) trappetrinnvis slik at de forskjellige deler stilles bakenfor og til siden for hverandre
