Det Norske Akademis Ordbok

echauffere

echauffere 
verb
Informasjon
BØYNINGechaufferte, echauffert, echauffering
preteritum
echaufferte
perfektum partisipp
echauffert
verbalsubstantiv
echauffering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eʃåfe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk échauffer 'varme opp', av latin excalefacere, av ex (forsterkende); se ex; og calefacere 'opphete, opphisse'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 opphete
SITAT
  • hendes ansigtsfarve var noget rød og echaufferet
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre I 60 1855)