Det Norske Akademis Ordbok

ebenist

ebenist 
substantiv
BØYNINGen; ebenisten, ebenister
UTTALE[eb(ə)ni´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk ébeniste, avledet av ébène 'ibenholt'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 kunstsnekker som især arbeider med intarsia
; møbelkunstner
SITAT
  • for jeg er «ebenist» skal jeg sige Dem. Det har de lært mig … at jeg skal ikke sige, at jeg er snedker, for det har ikke noget klem med sig
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 21 1917)