ebauche substantiv BØYNINGen; ebauchen, ebaucher genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall ebauchen ubestemt form flertall ebaucher UTTALE[ebå´ʃ:] ETYMOLOGI fra fransk ébauche, avledet av ébaucher 'skissere, gi den første utformingen til (et materiale)' BETYDNING OG BRUK særlig malerkunst første skissemessige utforming (av maleri, skulptur) ; utkast
