ebauche
substantiv
BØYNINGen; ebauchen, ebaucher 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ebauchen
ubestemt form flertall
ebaucher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ebå´ʃ:]
ETYMOLOGI
fra fransk ébauche, avledet av ébaucher 'skissere,
gi den første utformingen til (et materiale)'
BETYDNING OG BRUK