Det Norske Akademis Ordbok

døråpning

døråpning 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
rektangulær åpning, passasje i vegg (ofte med dør)
SITATER
  • [hun] står i døråbningen
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 153 1896)
  • korporalen var litt av en rusk. Han fylte hele døråpningen
     (Axel Jensen Ikaros 79 1957)
  • det kom et varmt lys ut gjennom døråpningen
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 116 1997)
  • han kunne ikke se uttrykket hennes, for hun hadde ryggen til døråpningen og ansiktet lå i skygge
     (Kjersti Scheen Bare en dag LBK 1997)
  • hun åpner døren, stopper opp i døråpningen
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
  • han står i døråpningen og ser på meg
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 107)
  • jeg ble stående i døråpningen
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 125 2022)