Det Norske Akademis Ordbok

dørvokter

dørvokter 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
litterært
 vokter, vakt foran dør
; dørvakt
SITATER
  • majoren saa liten og puslet ut mellem de to dørvogtere
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 22 1914)
  • to ansikter hadde [Janus] fra begynnelsen av. Det er rimelig å tenke seg han har fått det ut fra en primitiv tanke om at en dørvokter bør ha øyne i nakken
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 184 1976)
     | fra artikkelen «Enten – eller» (1960)